Sunday, March 23, 2014

Wir Tat

Kumd petre ki de x̌ʉ Tat δast wʉdretu  x̌e tuki yex̌k vitu, wodgi haya petre γafč  tiz vitk, ta x̌ʉ tiziγ̌ ni yo hatumer tre prut rex̌k ki kulčiz tre cubas likerk. Yez wodgi hayem holot ki ya bičora tat i be tam niwizən baseṣ̌ ne wizit.
Wir Tat
Photo Dee Jay
Haya nočor tat kumd ki x̌ʉ wʉx̌en wesk kert x̌e yowi joyoved, x̌ati čut kaloš woz pišin luq-pari pemγ̌en, magam x̌ʉ petrer ri ṣ̌eγ̌d woz xušruy luq-par pemcovd. Ya tat ne-joyetk tu magam yower ilme durkoriγ̌ malum tu, askayi x̌ʉ mol-hol woz jay be porot x̌e x̌ʉ petri joyoved, ya tat x̌at krest, ṣ̌ʉṣ̌k, woz sendali pemaγ̌en. Ne wocen ror yo šʉpʉθk be taγ̌day, wozeṣ̌ yi wicen ror yoweṣ̌ beṭ pemγ̌en kumdeṣ̌ ki yow nan xoy yo jemat yower hoft. Te ṣ̌ʉwe močen woz te yʉrk xoy baqla putokeni x̌u wanj setk kert.
Yowri yem ozobatišt bowar tu, askayi x̌ʉ petrer čiz kami ne lekert. Ce baff yit-piten wezg baff luq-paren wezg joyen batak, kulčizi yower rat.
Ya petre baff joyen dustan re ṣ̌ar γ̌na reγ̌day, x̌ʉ joyeni več̣oved x̌e di yi lup jayi yo yark got, gutak be yowen γafč vitay. Teyiγ̌ γafč wocen sebab ya petre ṣ̌argeṣ̌ta vitay, yi joyetkʉng purčoδni ra ṣ̌ar x̌at tuy be kert.
Yan bet kuy merk ki ya tat, ya petre woz bet faar ne γ̌irday ki kuyi te ẓ̌ʉ xun taya ne nast, da x̌ʉ jematen bet tre šet ne γ̌atay. Ror ce roren ya petre da x̌ʉ tat heṣ̌ ske ne wocen vitay, sirf paysa yower sitet. Ya petre er albat suδoyday ki paysa eṣ̌ albat kulčiz jay wudurt, magam nay. Ya nan trimis ken yi bimoriγ̌en mertu, nive wiriγ̌eneṣ̌ ya tat har ror mertay.
Maperiγ̌, woz wiriγ̌ kifč̣ nive da tat jon wudretu, ror ce roren yo kamzʉr vitay, ce yit pitən be wergne. Ya petre er bet čiz fikre, yi mʉy ki yi mulk, yaner di yi mulk, bs x̌ʉ tatreṣ̌ tor dix̌t x̌e x̌ateṣ̌ ki paysa et gʉtetka nay?
Ya hamsoya išt woz yo xiṣ̌išt sakem tat ṣ̌exal wezday x̌e dam heṣ̌ veṣ̌ vitay. Ya tatən čiz bimoriγ̌ ne tu, bs yow petre γofiliγ̌ woz wiriγ̌ yow te kumpalen gox̌t.
Bohori mʉy yow tat ta xun x̌atre merk, yow hamsoya iṣ̌t, woz  yow xiṣ̌išt de yarken wurex̌k, camenev  xebar ne vitk. Γafč δeṣ̌er yavri malum vitk, xebari ʒe pervetk, yow petrev be tor diyetk. Ya diyor xalgišt woz yow xiṣ̌qomišt dilmanen vitk x̌e yow oxri rasməv šixsevetk.
Yi bʉ roren cubas yo petri wezg ta x̌ʉ diyor, ya diyor xalgvey yower x̌enetk ki, cengi yow tat wir wuregnay x̌e mertay. Ya petre ri thaag asar ne x̌etk, yow ya x̌ʉ tat jayet et woz xun porot x̌e yiktowi kuč kert.

Hayemrev albat x̌enetk ki yez-wodgi ce dʉšman en ṣ̌ʉriγ̌ tay, ce zeman veni nast. 

Wednesday, March 5, 2014

Kokʉe Čoy

Kokʉe Čoy
Kokʉe Čoy
Haye woy!!! Sa pey-pe-sor X̌ikiṣ̌t save nive hazor soxt čoy pit, Kokʉe Čoy ev be ni pit magam saveri malʉm nast ki yemi čiz. Spo joyetkʉng tabqi ce yaštev yikto piyoδa, Maulo ram cart.
Kokʉe Čoyev trimis dorgiγ̌ dustan istimol x̌etk, kuy ki bimor vitk hayreve yandi timik-timiker δetk. Tumeri yem čoy tem diyor ne tiwetk, neyev woz spo diyore diqunve yem diqʉniγ̌ kušiš x̌etk.
Kokʉe reṣ̌ yez-wodg spo joyetkʉng tabqa išt COFFEE  x̌anen, nive ni ra save puzuve pervetay, ki nayi pervetk, ra save dur ni pervetay.
Awal zumona Kokʉe’v de mulk’e Marakaš, yez wodgeṣ̌ yower Morocco x̌anen gutetk. Yowi zeng vitk ki Marakš yi šʉpʉn x̌ʉ kela ve puyener yʉtk. Ya kelaišt hameša waṣ̌k, yi ror ya šʉpʉn x̌ʉ kelave deẓ̌g x̌e jiδa jay yʉtk. Haya ror ya kelaišt ne waṣ̌k, ya šʉpʉn tayin x̌etk ki yow kelaišt rex̌k x̌e di yi draxt ben gʉli rang čizev yitk, zaq waxti rex̌k ki ya kela ve dubora jon gʉtetk. Ya šʉpʉn can zaq ra x̌ʉ jib keṭk x̌e wezgi ra x̌ʉ xun yandi re yupek yow picetk x̌e pitki yowe waškiγ̌i be neṣ̌etk.
Ye wezit sak be cemen trem yemer Kokʉe Čoy x̌anen.